Å HVORFOR !!!

blogger jeg egentlig i en alder av 96 år ? Det må være fordi hodet mitt er så fullt av inntrykk fra TV og. aviser. Vanskelig å bevege seg gjør at man tilbringer for mye tid i den så kalte « Godstolen « . Jeg vet ikke om det er så lurt , men fristende er det . Strikke har aldri vært min sterke side —- legge kabal nei —- Nå er det lenge siden jeg følte trang til å blogge. En kan ikke blogge etter min mening – – – om tilværelsen – – hvis en bare tenker nå må jeg skrive noe. Jeg må i alle tilfelle føle – NÅ er det noe som må ut. Her er min historie de siste månedene.

Etter som årene har innhentet meg har foskjellige : onder : dukket opp. Denne gang en tur til KK . Opp på en benk – beina i været ingenting galt her – – så det var bare å dra hjem igjen. Glad og letttet gikk jeg til heisen som skulle en etasje opp? For fødende med store bokstaver på en heis. Nei – Nei. her hører ikke jeg ril så la meg gå til den lille ved siden av. Så tenkt så gjort – En mann kom ut fra heisen med en stor tralle med varer . Jeg ventet til han var vel ute. tok et skritt frem og idet jeg var på vei inn i heisen ble jeg truffet av den venstre heisdøren i hodet ja så å si i hele venstre side og kom til meg selv liggende på alle fire inne i heisen. Heldigvis etter jevn trening og viljestyrke klarte jeg å komme meg på beina . Hodet derimot var på ville veier – – – alt gikk rundt . Jeg klamret meg til vegger håndtak og alt jeg på en måte kunne gripe fatt i. Kom meg opp en etasje og mens jeg grep fatt i resepsjonsdisken sa jeg var som var hendt og hvordan jeg følte meg. SVAR – – – Nå er drosjen din kommet # jeg skal be han hjelpe deg ut. #. Idrosjen hjem satt jeg med hodet ned i genseren .Var så kvalm og fikk heller kaste opp ned i bysteholderen enn ut i drosjen. Heldigvis bor jeg slik ar jeg lett kom meg inn i stolen min – og satt da alene. Jeg var så fortumlet – – – stuen gikk rundt og kvalmen var oppe i halsen. Prøvde så godt jeg kunne å få fatt i familien, men med de stillinger de har visste jeg i grunnen at de ikke kom til å ta privat telefon, 116- 117 husket jeg – ringte og spurte hva skal jeg gjøre ? SITT I RO. var svaret jeg fikk . Vi sender en ambulanse. Så endte jeg da på sykehuset med hjernerystelse. som var årsak til ytterligere to hjernerystelser i de neste månedene fordi jeg stadig var svimmel og hadde hodepine , nok to nye innleggelser på sykehus til opservasjon.. Dette med heisdøren tror jeg nok de mente var tøv . 96 år !!! behandlingen ??? Opp av sengen – – – ingen hjelp klarte ved hjelp av viljestyrke og gode grep i sengene kom jeg meg ut på toalettet når jeg måtte. Så sto det tredje dagen en høy mann ved sengen i en hvit frakk ikke presenterte han seg ( slutten av 40 årene ). DU Må JO HUSKE DU HAR EN HØY ALDER han så litt overlegent på meg. Jeg kjente sinne i meg – så- – opp på han og sa behersket. <. Jeg er ikke innlagt her for å bli behandlet for alderen – men for hjernerystelse > Sa ingenting snudde seg og gikk. Det var det jeg så av ham. Etter denne høsten med innleggelser på sykehus ville dere bli litt overgitt hvordan eldre som er beskjedne og har den veldige respekten for de mannlige legene kan bli oversett.»». I sengen rett over meg lå en liten tynn – tynn eldre dama. Hun skulle hjem den fredagen – alle vi skulle ut. Hun spurte kan jeg få være til mandag. Jeg har ingen å komme hjem til. Nei var svaret fra den ganske unge kvinnelige legen. De dagene jeg lå der med henne ville hun verken ha mat eller drikke. Da de var gått gikk jeg bort til henne og sa. – Du må spise. Hun tok seg til munnen – da gikk jeg bort fant meg et par hansker. – – – Kan jeg få se ? Hun nikket jeg åpnet og sopp eller tannkjøttsykdom har nok vært så vondt for henne at det å åpne munnen og spise eller drikke ville hun unngå . Da den ganske unge KVINNELEGEN kom inn sa jeg. Kan du ikke se i munnen på den eldre. ( brukte ikke ordet gammel ) damen ? Hun så litt forskrekkket på meg men gjorde det. Gikk ut – kom inn igjen og sa . JO DU KAN VÆRE. Tennene er vel og en del av kroppen eller tror sykepleierne at alle godt opp i årene ikke har tenner som må stelles. Det burde vært ansatt tannpleiere ved alle avdelinger som hver dag passet de MED HØY alders tenner. Vet dere alt jeg har opplevd i helsetjenesten på sykehjem med min mann. – omsorgstjenesten – opplæring. – av studenter av forskjellig art som aldri har tenkt å bli helsepersonalet, men må tjene noen penger Å bli behandlet som barn er under all kritikk. Vår verdighet som er så viktig bør vi alle få beholde livet ut, men slik er det dessverre ikke. Dårlig ledelse uten evne til å bringe videre hvordan omsorgen for pleietrengende skal være. Hva videre utdannelse kreves for å lede en gruppe? Hvordan er effektiviteten og hvordan blir eventuelle tilbake meldinger behandlet. Tross tre hjernerystelser og elendig balanse har jeg følelsen av å være en utpost hvor de sendes som har liten tid. NEI nå er det nok kritikk Nå vil jeg prøve å hente frem de små lysglimtene for de finnes og. – – – vi får lete etter dem i minner og små gleder i vi har opplevd og fremdeles kan finne. Her i denne bloggen har jeg nok gjentatt meg og gjerne fortalt opplevelser ,for annen gang ,men jeg hat truffet mange eldre som ikke er noe glade lenger og det er så vondt .

9Nei

5 thoughts on “Å HVORFOR !!!

  1. Kjære Ada! Dette var trist lesing. Ingen skal behandles på denne måten, men med respekt! Leger og annet helsepersonell er der for å hjelpe, ikke være nedlatende. Håper du blir litt bedre dag for dag ♥️.

    Liked by 1 person

  2. Det er skremmende, hvor lite som skal til for å hjelpe, og hvor lite som skal til for å ikke hjelpe. Jeg håper at den unge legen heretter sjekker/spør ekstra og ikke tenker som hennes eldre kollega – “alt som plager gamle skyldes alderdom”. Forøvrig svarte du ham godt, Ada! Ønsker deg god bedring og flere lykkelige stunder.

    Like

  3. Fyttikatta. Jeg blir lei meg når jeg leser hvordan du ble behandlet. Det er helt bak mål, at ikke folk vet bedre. Du skulle jo fått kvalifisert hjelp med en gang du ble skadet i heisen. Håper inderlig at det går bedre med deg nå. Mvh. Siv Hjort Eri.

    Like

  4. Kjære Ada. Ble så lei meg på dine vegne når jeg leste dette. På vegne av de som ikke alltid får sagt i fra, slik som damen i nabosengen, Tusen takk! Håper du kjenner deg bedre!🥰
    Masse gode hilsener fra Elisabeth

    Like

  5. Tusen takk for at du skriver. Du gir oss alle et viktig perspektiv og minner oss om hva som er viktig i livet. Jeg jobbet en gang på et omsorgssenter. Det var mens jeg var student, så jeg var på ingen måte utdannet i jobben. Jeg var assistent, og det var viktig for meg å være nettopp det. En assistent om skulle assistere de eldre. Mer enn en gang fikk jeg dessverre tilsnakk fra mine kollegaer. Aldri ledelsen, men fagarbeidere som hadde jobbet der lenge. Problemet var visst at jeg var for serviceinnstilt. Jeg «skjemmet bort» de eldre og syke ved å hente det de trengte og ønsket når de ba om det. En ekstra kopp kaffe, ta bort en flue som var inne på rommene deres, sånne ting de ikke greide på egenhand lenger. Det var vondt at ikke jeg som var ung og frisk kunne få mulighet til det. Det var ikke så mye, men jeg tror at det var verdt noe. Håper du blir bedre snart. Det er godt å høre fra deg på bloggen.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s