N E I nei.

Nei. Jeg vil ikke det skal være slik. Hverdagen er kommet og jeg er etter 73 år alene . Med barn – barnebarn og oldebarn er du jo omsluttet av familie som er der for deg når du trenger noen. JA – men når den som har vært halvdelen av deg er borte er det et hull inne i deg – et hull fylt av ensomhet og stille gråt og det gjør så vondt . Ingen kan hjelpe deg – ALENE må du prøve å fylle hullet med tanker og følelser, og det er så ensomt – bare du kan gjøre det. Jeg prøver å la alle de glade minner være bunnen i hullet, og putte ned den nye hverdagens små gleder så tomheten gradvis kanskje kan forsvinne, og hullet fylles av ordene. – # Hver dag er er en gylden gave # •så må det være opp til meg å la all glede Rolf og jeg hadde sammen være bærebjelken i den lille tiden jeg har igjen. Jeg tenker —- Om noen dager 95 år – og jeg lever, da må jeg prøve å leve de dager jeg har igjen som gyldne dager.