Å trenge hjelp i daglig livet — JA – det er noe vi ikke helt kan forsone oss med, men når fysikken skranter må vi være glad at noen er der for oss. Selv om vi begge er 93 år er det Rolf som nå trenger hjelp av hjemmesykepleien. Jeg skulle så gjerne vært den som alene kunne være der for ham . 72 år. — 69 år gift et godt og lykkelig liv har vi hatt. 4 ganger om dagen kommer koselige skjønne mennesker for å hjelpe oss. MEN. – hvorfor er alt så uforutsigbart ??? Det ringer på , jeg blir sittende i stolen. mens vi begge kikker mot døren. — Hvem kommer nå ??? Noen vi kjenner godt – noen som har vært her engang i ny og ne — kanskje for et år siden – noen måneder. Jeg ser undrende. – jo ansiktet har jeg sett før Rolf sier – du har ikke vært her før. Jo du husker da meg. Kjenner ham godt og vet han blir fortvilet . Så går han da med prekestolen til toilett . Forsiktig kommer det “Hva var nå navnet ditt – jeg kan i øyeblikket ikke huske det. Hvorfor utsette en voksen mann for dette uforutsigbare når man må ha hjelp av de meste intime tjenester — gjerne en ung pike som ikke har fått ordentlig opplæring eller prøvet seg under kyndig hjelp. Er virkelig 3 dagers opplæring nok . Hva gjør du ellers spør jeg som har fulgt med ut på badet . Jeg går på BI på markedsføring. Vet ikke om jeg skal le eller gråte, men dere skal jo være to sier jeg. Ja – men vi fikk en alarm så vi måte dele oss. Det kan jeg forstå og for Rolfs vedkommende er det ikke så ille for jeg kan hjelpe til – men – men – men for en annen voksen mann som må ha hjelp kan det ikke være så enkelt. Det er ettersom jeg forstår ikke så mange i den gruppen vi hører til som trenger den hjelp han får – så hvorfor ikke — når listene på kontoret settes opp ta litt hensyn . Hvorfor er aldri disse “sjefene” og besøker oss som trenger hjelpen og får se pasientene ? Ja – ja slik er hverdagen . Jeg har for Rolfs del flere ganger på pekt det for dem som setter opp listene , men det nytter ikke. Jeg synes en viss verdighet — må man hvor gammel man er – –eller hva pleiebehov man har få beholde. Heldigvis er jeg der – og bagatelliserer dumme ting som skjer. En god latter etterpå er en god medisin .
Leave a comment