DAG – etter – Dag !!!

Så er jeg her igjen med iPaden min. Det beste som har hendt meg er at jeg fikk dette brettet. Det tar imot tanker og følelser uten å protestere. Og nu vil jeg skrive det jeg i øyeblikket opplever. Så tenker dere   –   hva kan en “gammel” dame som snart fyller 91 år oppleve ?   Her må jeg legge hodet tilbake i stolen  –  og prøve å kombinere følelser og tanker   —   altså kropp og sjel. Høres litt idiotisk ut.  —   ( tankestreker ), men skitt la gå , jeg lar det være slik, og så får dager med sitt innhold komme.  Jeg tror forresten jeg er blitt litt puslespill gal.  Kjøpte et nydelig spill med billede fra Østerike, hvorfor vet jeg ikke, men nå er det ferdig puslet. Det jeg så entusiastisk begynte på, og skulle få meg litt bort fra negative tanker, er ferdig. Godt hjulpet av alle som stakk innom. 

Nei   — nå er jeg sint  – etter en lang natt. Hvorfor, og på hvem? Jo, ledelsen i hjemmesykepleien. Tror ikke de har kjennskap eller evnen til å administrere de oppgaver og utfordringer som de er satt til å ta hånd om.  Så spør jeg  “hvilke kvalifikasjoner må de ha for å lede en gruppe bestående av sykepleiere, helsefagarbeidere og et utall vikarer som er   ufaglærte? Og hvor ofte er de og besøker de som trenger hjelpen?” ALDRI   —   Det skrives rapporter, holdes møter, men hva så. Tenker på dem som er alene og ikke har noen som står opp for dem. HUFF. Jeg er her heldigvis for Rolf og kan oppmuntre ham når ordene “jeg tror ikke jeg orker mer. Alle disse forskjellige folkene. Kan ikke vi to klare oss alene?” Er du tussete (mittyndlingst uttrykk), da går ryggen min helt i stå. Jeg forstår at dette ikke er lett, men bedre enn det vi opplever, må være mulig. Jeg synes jeg har en fantastisk mann som alltid er hyggelig og takknemlig. Den kjommslige, familiære tonen som hjemmehjelpere ofte har, er ikke noe for ham. Da merker jeg at han føler ubehag og jeg må tøyse det litt bort. En viss avstand og respekt er nok det riktige i hans tilfelle. Så får vi se da – hvem dukker opp i aften? Jeg vet han kvir seg hver helg og aften, for da er det ofte vikarer eller noen fra andre grupper. Alle gjør sitt beste, men  —  noen ganger er nok opplæringen ikke god nok. I disse dager er jeg ikke bare rystet, men også steik forbanna på min manns vegne  – og det med god grunn. Eldre er personer man behandler med hver sin personlighet og integritet. Ikke gjenstander. 

BAK SKJERMBRETTET !!!

Tilbake i den kjente stolen, opp med fotstøtten og jeg er igjen på min kjente plass. Rolf sitter i stolen, avslappet med follede hender og på sofaen ligger vår datter høylydt snorkende etter en 60 års dag.   —   Hun er kommet opp fra Haugesund for å ta seg av sin eldre mor og far (merk dere jeg sa ikke GAMLE). Jeg har nemlig vært en tur innom Haukeland sykhus med drittvondt i magen (sier drittvondt for det kom fra tarmen viste det seg). Nå, hjemme igjen etter 3 dager med forskjellige piller.  NEI, —  la meg komme meg bak SKJERMBRETTET som står foran sengen   —   ser ikke så meget men hører desto mer. Hører på sykesøstrenes prat at vi må være 4 stykker antagelig i moden alder. Etter en tur ut av sengen for å gjøre det ” fornødne “. ( min mors uttrykk )  har jeg konstatert — jo 4 var vi .  Jeg kikker ut den lille sprekken . En lege går forbi   —   han fyker forbi   —   liten tid ?   han kunne gått litt saktere inne på rommet  –  men ? , riktig nok prater han rolig og hyggelig med pasienten og det er jo det som betyr mest. Nei her skjer det noe   —   en mann og en dame går til sengen innerst  –  besøk nå’ ?  Klokken er 12  , jeg lytter prøver å høre hva de snakker om . En behagelig manns stemme og en omsorgsfull damestemme går rett til hjerte   ‘ hvordan har du det mor ‘?  her er ny laget bolle til deg vil du smake litt   kan ikke se dem men en bli lav stemme svarer   det hadde vært godt.  De sitter ikke lenge men en koselig visit var det nok. Det blir ettermiddag og nok 3 person på visit til den samme sengen, og jeg nok engang lytter til varme omsorgsfulle stemmer en ung de andre godt voksne .  –  Jeg skulle nok enda en gang denne dagen få være vitne til en usedvanlig varm kjærlighet for om aften ser en eldre ” herre komme bærende på en liten kurv med blomster i ,han går og til den samme sengen.   —   ” Mor her har jeg plukket noen blomster til deg, han bøyer seg over senge klemmer henne forsiktig og stryker henne over håret.

NÅ  –  er virkelig min nysgjerrighet vakt .  Hvem er denne moren?  Neste morgen vandrer jeg litt rundt og nærmer meg sengen som har fått så mye omtanke og her sitter en eldre dame på sengekanten. At hun har vært flott er det ingen tvil om. Vi prater litt og jeg sier jeg blir snart 92  år.  Hun ser på meg med et lite glimt i øyet   —   og jeg blir snart 100. Mine 92år er plutselig helt ubetydelige.  Vi blir sittende litt sammen og jeg fikk høre. –  jeg har 4 flotte sønner   –   så falt da alt på plass for meg.  At det var godt voksne flotte menn som hadde passert foran SKJERMBRETTET  hadde jeg sett og at det var en godt sammensveiset familie hun hadde rundt seg var det ingen tvil om.  Så fikk jeg se at kjærlighet – omsorg – og omtanke er noe av det viktigste vi kan gi hverandre.  Dere som leser dette – prøv å la det bli en del av ditt liv.    

TAKK FOR MEG.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s