JUL !!!

1925  —  2017.

Se på tallene   –  ja de er riktig . Dette er mitt liv . Kan dere tenke dere være født for 91 år siden og sitte her å få blogge, få ha fått oppleve enda en jul og et nytt år. Det er i grunnen helt sjukt, men jeg har så mange blogger i hodet som jeg gjerne vil ha ut, men tiden løper så fort. Tankene går tilbake til desember måned i min barndom, så helt forskjellig fra det vi idag opplever.

Advent feiret vi ikke som nå. Det var huset som skulle gjøres rent. Helst fra gulv til tak. Gardiner ble tatt ned, vasket og stivet. Det var hvite blonde gardiner i stuene. Sølv og messing skulle pusses, og på kjøkkenet kobber. Hjortebakkels bakte vi skitnesøndag, siste søndag før julaften. For en opplevelse det var – et stort gråpapir var lagt ut på kjøkkendisken, og her ble disse deilige, små smultringene lagt for å renne av seg litt smult. Når bilder og gardiner var kommet opp og huset luktet av julerengjort, ja da var glede og forventning en varm, god følelse.

Julepresanger. Jo, selvfølgelig var de en del av forventningen, men ikke som idag hvor butikkene allerede i november begynner å påvirke både voksne og barn, så kjøpepresset blir, etter min mening, ødeleggende. Hvor er den koselige desember måneden blitt av, med de enkle små gledene — over lys i julegaten — det elektriske toget hvert år i vinduet hos Wallendal, og Frelsesarmeens store juletre på Torgalmeningen?

Om formiddagen på julaften var jeg med min mor på graven til min far og mine besteforeldre som alle døde så alt for tidlig. Fra jeg var 9 år var dette min julaften-formiddag.  Mine to søstre var hjemme med Sara som var vår reddende engel som ble hos oss da min far døde 40 år gammel. Oppturen til graven var tung – mor var stille og bedrøvet, og jeg visste at ved min fars grav ville hun gråte stille.  — Å – hvor jeg synes det var vondt – hvordan skulle jeg trøste henne.

Hjemturen. Jeg følte bare glede.  Hjem til mellommatsbordet som var så nydelig dekket – pottekjøtt – grisehode –  kalverull – og andre godsaker. Da begynte virkelig min julaften. Klokken tre gikk vi til bords. Mine to onkler, tante og kusine var alltid hos oss. Om aften, etter vi hadde gått rundt juletreet og sunget de kjære julesangene våre og fått julepresanger, knekket vi nøtter og spiste svisker og dadler. Klokken 8 var det persetorsk ( tenk fisk). Ja, det var vår tradisjon og hadde vært det fra min mors barndom, og for oss barn så naturlig.

Så var det julepresangene da. — Ny nattkjole – en bok – et sjokolade-tennisbrett, og kanskje et par nye skruskøyter. Det kan ikke sammenlignes med dagens hav av gaver under treet. Jeg kan ennå føle stemningen av jul – treet – lysene – pynten som kom frem hvert år og hadde sin faste plass. Bildet av pappa var alltid pyntet med en liten kristornkvist med røde små bær. Det gjorde min mor hele livet — han var hennes store kjærlighet fra hun var 18 år. Livet ut. Hun ble enke 39 år gammel, og døde da hun var 98 år. Jeg ser henne for meg – de knall blå øynene og det lille smilet om munnen. Jeg undres, møtte hun endelig sin Eilif igjen? Jeg håper det.

Tilbake til roen og julestemningen – julegudstjeneste – julebesøk – og over nyttår juletrefest. Nyttårsaften var en familieaften. Hadde mor penger til å kjøpe ryper fikk vi det. Dette var noe hun hadde med fra sitt barndomshjem. Slik slutter jeg av minnene om min barndomsjul. Tradisjoner er så viktig – la barn få føle på det. Jeg håper jeg har klart å bringe noe av det videre til mine barn og barnebarn. At ikke mangel på tid ødelegger, og alt blir et mas. Det er, og må jo være julens budskap som må være det store – ikke handelsstandens kjøpepress. Jeg er så glad jeg fikk oppleve roen og den stille gleden ved min barndoms jul.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s