Mirakel   ???

Det er mandag  ettermiddag og vi føler oss ganske pigg etter en avis-helg. Rolf elsker aviser — og jeg er også begynt å falle for de lokkende første sidene. Aftenposten er nok best, så vi hadde nok dekket vårt avis-behov med den, men nysgjerrigheten tar over når øynene faller på VG og Dagbladets prangende overskrifter. Så, hjem kommer jeg fra Coop Extra (her kunne det vært mer fantasi over matvarene,men det er vår nærbutikk), med poser og 3 nye aviser. Jeg kaster dem i fanget på Rolf som sitter og leser i 2 av våre faste aviser. FLOTT – nå er helgen reddet, kommer det fra Rolf og jeg kan forstå ham — uten prekestolen og en som støtter ham, er rullestolen alternativet, så det blir mest å sitte i ro.

Men tilbake til mandagen. Vi hadde spist og klokken nærmet seg halv fire og  “Med hjarte på rette staden”  og etter det “Derrick” Det var ettermiddagens program (passer for 91 åringer). Vi satt i hver vår stol da Rolf plutselig sa  — nei – nei – Nå — VIL — jeg prøve å gå. Prøve å gå?  Jeg så spørrende på ham.  —  JA — hent stokken min.  Han var så bestemt at jeg gjorde som han sa.  HER — ta meg under armen. Han reiste seg greit opp med meg på venstre side og stokken i høyre hånd. HIMMEL – og – HAV!  Et MIRAKEL. Dette hadde jo ikke hendt før! Så tok han et skritt frem – så  nr. 2 –  3 – og så seig han ned på gulvet som en gummimann. Jeg holdt ham under skuldrene  — satt meg bak ham og støttet ham. —  SÅ — begynte vi begge to å le. Hva var det som gikk av deg? sa jeg. Vet ikke, var svaret,  –  hva gjør vi nå?  Jeg ville ikke klare å få Rolf opp. Jeg hentet en dyne og to puter, rullet Rolf over på dynen, putene under hodet og der lå han. Her måtte han ligge til våre sønner, som bor på samme eiendom, kom hjem. NEI — så søren, jeg legger meg ned jeg også. Det gjør du rett i, sa Rolf. Så la jeg meg godt til rette på skulderen hans. Bamse, vår sønns hund som vi passer hver dag, kom tuslende og la seg ved siden av oss. Og tro det eller ei, vi sov fra vell halv fire til kvart i fem da de unge på  57, 61, 60 og 66, kom hjem.   Åtte forbausete øyne så på oss. — Hva gjør dere på gulvet? Vi trodde på et MIRAKEL, men UNDERENES tid er nok forbi, var vårt svar. Etter at min svigerdatter tok et bilde av oss, så fikk vi den hjelp vi virkelig trengte og ble plassert i hver vår stol.

Ka søren ska vi gjøre? Te oss som “gamle ” eller prøve på det vi i øyeblikket føler for? Rolf og jeg har pratet sammen og bestemt; — Så lenge vi lever vil vi :::LEVE::: så godt vi kan .

 

part_1479295226058
Rolf, Bamse og jeg.

 

 

 

Advertisements

6 thoughts on “Mirakel   ???

  1. Blir alltid glad når jeg ser ett nytt innlegg fra deg 😄 Du skriver så bra og fengende! Må være den kuleste bestemora i byen!😄

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s