Teenager !!!

Ja,  –  det er meg. 15 år gammel, fra  1940  —  1945.  Når jeg tenker tilbake får jeg en rar følelse i mellomgulvet. En følelse av å ha opplevd noe uvirkelig. Det er som å gå inn i en annen verden, en grå verden. Ja, grå ble dagene med tyske soldater overalt. Den første tiden var det nok uvirkelig og langt fra noe vi kunne tenke seg skulle vare i 5 år. Det er så rart å tenke tilbake — plutselig må jo en ny hverdag ha innhentet oss, en ny tilværelse. Med 8 barnebarn som vi, Rolf og jeg, har fått følge tett gjennom årene har vi fått oppleve hvordan tenåringene har det. Et tankeeksperiment — hva med å flytte vår tids ungdommer til krigsårene 1940 – 1945? Hvordan ville de klart seg? Ja – jo, de ville nok det klart seg, men lett ville de ikke få det.

Alt ble tatt fra oss.  Lys-mat-klær-og frihet til å snakke om det vi opplevde.. Ingen debatter i avisen om tiden vi levet i, ingen radio, å være speider som jeg var og som var min store interesse ble forbudt. Turnforeningen i Neumannsgt var en viktig del av vårt liv. Her var fullt hus på mange partier. Hallen ble ganske fort okkupert av tyskerne, og her var det jeg gikk med mor og leverte inn radioen. Det er så uvirkelig idag — alle radioene stablet opp på hverandre — hundrevis, jeg kan enda se dem for meg.

Byen var jo mye mindre den gangen — ingen bebyggelse på Landås – Fyllingsdalen – eller Åsane.  Bak blendingsgadiner (ikke den minste stripe av lys måtte slippe ut) og i helt mørklagte gater med en liten dynamo lommelykt i hånden når det ble mørkt, gikk vi om morgenen til skolen og om aften på besøk til hverandre. For meg fortoner det seg nå som vi må ha levet i en slags boble i 5 år. Den gangen var det ingen diskoteker. Vi hadde dansemoro hjemme hos hverandre, og da tok vi med noe å spise — det kunne være litt grønnsaklapskaus noen kanskje hadde vært så heldig å ha fått hjemme, noen egg vi kunne steke eller hvis vi var heldig hadde vi kanskje fikset noe mel så det kunne bli en tynn pannekake,  (verst med matvarer 1944). Potet-terte var populært, men også her var vi avhengig av mel. Danse gjorde vi, og heldige var vår lille gjeng som lånte sveivegramofon. Platene vi danset etter hørte til det romantiske slaget og å sverme for hverandre disse første tenårene gjorde vi i stillhet. Lykken var ubeskrivelig hvis han du var forelsket i kom og sa :” vil du danse siste dans med meg ?”. Klokken tolv  var aftenen slutt og da var det rett hjem. Å kline var det svært lite av disse årene, først når vi nærmet oss søtten års alderen kunne vi kysse hverandre —- klemme og ta rundt hverandre .

Å – hvor vanskelig var det å pynte seg — For å få litt forandring lånte vi hos hverandre. For å kjøpe oss nye klær måtte vi ha et rasjoneringskort, så alt ble sydd om. Hadde vi gardiner eller portierer som kunne unnværes ble det til kjoler. Sminke, hva med det? Jo, på øyenbrynene avbrente fyrstikker, kastanjevann fin brunfarge i fjeset, hvis vi ikke hadde penger til å gå til frisøren å ta høyfjellssol.  Rouge; knipe seg i kinnet, leppestift; bite seg i leppen. Sko — ? Hva tror dere? Jo, fiskeskinnsko med leddet tresåle, ikke så lett å gå på, hvis du ville ha litt høy hel, men ung var vi og ville gjerne være så fine som vi kunne.

Når jeg tenker tilbake, —- hvor enkle og ja jeg må si uskyldige var ikke våre dager   —   uker.  —   og år — fra barn til voksen. Alkohol – kan ikke huske at vi noen gang på dansemorroene hadde det. Første gang var da Rolf og vennene i russetiden hadde laget hjemmebrent. Vi jenter prøvde oss ikke på det, men medlemmene av GJÆRSOPPEN, som de kalte seg, ble så dårlige at vi jenter måtte ta oss av dem å få dem på beina igjen. De som røkte, rullet seg røyk av solbærblader eller tobakk fra tobakksplanter som vokste i Hagen til de som var så heldige å ha en sådan. Andre prøvde så godt de kunne å plante i potter på altaner eller bakgårder. Folks oppfinnsomhet var det ikke noe i veien med.

Levde vi et normalt liv? NEI — hvis vi sammenligner det med de unges liv idag. JA —   når jeg tenker tilbake på det fantastisk gode samholdet vi hadde. Alle hadde det likt – det var ingen store sosiale forskjeller – alle hadde vi rasjoneringskort på alt mulig. Biler hadde tyskerne annektert. Vi var på en måte alle i samme båt, og det bandt oss sammen. Alle var vi like redde når flyalarmen gikk og vi måtte løpe til nærmeste tilfluktsrom. Var det ikke noe rom i nærheten var det ned i en kjeller. Gamle og unge med samme følelse inne i seg .   Blir vi bombet?  Og når så faren gikk over smilte vi lettet til hverandre. Vi hadde delt noe sammen, vi som var helt fremmede for hverandre, da vi søkte tilflukt. Her er noen av rasjoneringskortene.

rasjoneringskort

rasjoneringskort-sukker

 

 

 

 

 

 

 

Fortsettelse følger.

Advertisements

5 thoughts on “Teenager !!!

  1. Hei!
    Det er litt av en utvikling dere har vært med på! Snakker endel om det med min bestemor og det er ganske fascinerende hvor fort det har gått. Takk for at du deler dine historier og din hverdag med oss! 🙂 Vibeke

    Liked by 1 person

    1. For en utrolig og engasjerende fortelleren du har. Leste om deg i Familien og måtte bare inn å se på blogger din. Gleder meg til neste innlegg.Hilsen Bestemor på 69 .

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s