BARNDOM !!!

Skjermbilde 2016-08-11 kl. 21.33.32
Meg som liten pike.

Så sitter jeg her i stolen min med iPaden på fanget og lar tankene og minnene få flyte fritt. Hva er så mine første minner?  Utrolig  —   en deilig sjokoladekake i sølvskapet på en hylle i passelig høyde så en liten 3 – 4 åring etter å ha kjent en deilig lukt åpnet døren og lot små melketenner sette merker rundt hele kaken . Jeg liker ennå best glasuren på kaker. Hvorfor sølvskapet? Jo for her lå alt sølvet vi hadde pent i skuffer og på hyllene finere krystall. Det neste er en 3 hjulssykkel med rødt tresete og oppskrapete knær. Det var på hjemveien fra Nordnesparken, med min søster Laila og Sara, som passet oss at fristelsen i en riktig bratt bakke ble for stor, her måtte jeg kjøre ned.   —   Og resultatet :::::.  Slik har jeg gode glade barneår   —   inntil det skjedde som skulle forandre så meget for meg.

Jeg har aldri glemt den stunden , da min far kom hjem og mor løp ut i døren og tok armene rundt ham.  HVORDAN  gikk det ,   —   Hva sa legen?   Jeg sto på badet, døren sto åpen,   og ingen visste at jeg var der.  Min far satt seg. —  la hodet i hendene  så opp på mor og sa   —   HAN  SA:  JEG HAR 3 MÅNEDER. IGJEN Å LEVE. Jeg var helt stille. Å hva skal jeg gjøre?  Skal jeg la dem se meg, la dem vite at jeg har hørt der? Pappa tok av seg hatt og frakk og de gikk inn i stuen, og jeg listet meg inn på barneværelset. Jeg visste at pappa var syk. Han var så tynn. Men at det var noe pappa kunne dø av. Jeg gråt og gråt  —   9år   —  var jeg, og mine to søstre var yngre. Hos et barn fortrenges etter en stund vanskelige opplevelser.  Speideren med møter, turer og gode opplevelser var sa godt og trygt, og hjalp meg nok.

Aftenbønnen ble inderlig. Jeg husker – ja kan kjenne min følelse av angst og håp. Så gikk dagene. Besøke pappa på sykehuset fikk vi barn fikk ikke det den gangen og en dag var det over.  Ingen snakket med meg, begravelsen var jeg ikke med i – barna skulle spares for en slik opplevelse. Min mor hadde nok med seg selv, – og ingen holdt rundt oss barn og snakket med oss. Vi hadde en stor familie tanter og onkler som var glad i oss, men barn skulle spares.

Skjermbilde 2016-08-11 kl. 21.31.12
De tre småpikene; Lilla 3 år, Laila 7 år, Ada 9 år.

1934   —   De vanskelige 30 arene la for an oss. Heldigvis ble Sara som hadde vært med oss siden jeg ble født værende. “Har jeg vert med barnene i gode dager, blir jeg her og hjelper.” Hun ble et familiemedlem.  SARA. Som alle ble glad i, våre venner   —   og senere våre barn. Vaskejobb på skole for å hjelpe, mor som var oppvokst i et konservativt hjem, og var ukjent med slikt arbeid. Pensjon etter min far var det ikke  (Han var sivilingeniør) og vår tids NAV  eksisterte ikke. Den gang het det Fattigkassen, og det var jo for mor utenkelig.

Så var det gjennom bekjente å prøve å få småjobber. 1930 årene  –arbeidsledigheten var stor, og det a fa arbeid var ikke lett. En gang gikk jeg med mor forbi arbeidskontoret, jeg tror hun hadde tenkt å gå inn, men køen var uendelig og nesten bare menn.  Å hvor det er preget inn i min hukommelse. Selv om mor, som hadde gått på privatskole og hadde lært både litt engelsk og tysk, så var det små vikar jobber det hun fikk.  Ja   —   vi var fattige   —   Spisestuen ble utleiet til en mann som bodde der i mange år. Litt frokost spiste han, men middag på en stamkafé. Når jeg tenker tilbake beundrer jeg min mors evne til a oppdra oss tre  småpikene slik at vi skulle kunne  være forberedt  — til å opptre korrekt i alle situasjoner. Å være høflig og dannet i de situasjoner vi møtte var uhyre viktig (dannet var min mors uttrykk). Slik gikk så årene . Jeg forsto jo da jeg ble voksen at “onkel” som det den gang ble kalt (pantelåneren) må nok Sara ha besøkt, tror ikke min mor har orket.  Sølvskapet tømtes etter som årene gikk, sølv og utsøkt krystall og antikviteter forsvant etter hvert og ble til mat og husleie. Hadde vi en sørgelig barndom???  Nei på ingen måte, vi hadde så gode venner. Vi møttes hver ettermiddag etter leksene var gjort. Vi holdt sammen (gjengen)  fra vi var 10 — 11 år og frem til vi var ferdig med Gym.

Hver sommer tilbragte vi på Skogvik. Sara var med oss, og hver lørdag kom mor med 2 båten (hun måtte ta vikar jobber). Båten var stappfull og hadde det vært idag hadde den aldri fått gå fra Tyskebryggen. Det het den gangen,  vi skal flytte på landet   —   og flytte gjorde vi med sengklesekk og en jernseng, den hadde vi med år for år . I tilfelle noen kom på besøk, og det hendte, så sengen var flittig brukt av våre venninner. På Alfheim sin lastebil ble flyttelasset fraktet til båten, og vi tre jenter satt på lasteplanet. Det var en begivenhet for oss, det var en opplevelse for oss. I gaten sto vennene   —   stor ståhei.  —   Ada og de skal flytte på landet. Ja hele 8 uker med skoleferie skulle vi treffe våre sommervenner, og om lørdagen løpe ned til Nora i den lille butikken og kjøpe langebrød som var så ferskt at det var varmt. Så fikk vi smør og sirup på, og når vi brettet dem sammen var de perfekt   —   noe så godt helt ferske —  og enda bitte litt lunken.  Det var vårt lørdagsgodt sammen med et glass melk. Slike skiver kan du ikke lage av brødet idag, ondt kan vi ikke ha hatt av det, tror alt snopet idag er mer skadelig,  og jeg er nå blitt 91 år.

Savnet av vår far var nok endel av vår hverdag , mor giftet seg aldri igjen. Jeg  vet hun hadde en velstående frier, en venn av min onkel som hun hadde kjent fra hun var ung.     39 år var hun da hun ble enke. Da jeg som voksen spurte hvorfor hun ikke giftet seg igjen, sa hun: jeg var så glad i din far, jeg ville bare sammenlignet andre med ham. : 17 år var hun og han 18. Min fars utdannelse var lang.  3 år i Amerika var han, men mor ventet. Da han kom hjem forlovet de seg og 3 år senere ble de gift. Den kjærlighet de hadde til hverandre har for meg vært en lede tråd i vårt ekteskap   —   mitt og Rolf sitt. Årene gikk fort. Jeg begynte i kontorjobb da jeg var ferdig med skole og så.  EN DAG.   —   9. April  1940, tok barndommen brått slutt.

Skjermbilde 2016-08-11 kl. 21.35.33
Venner og familie

 

Advertisements

2 thoughts on “BARNDOM !!!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s